FAQ angående cellene:

SOE og Milorg.
Rundt omkring i Norge var det mange små motstandsgrupper. Uten sentral ledelse og fast plan. Man fant fort ut at man trengte en samordning, og en sentral ledelse. Rådet ble derfor dannet i mai 1941. Rådet ville gjerne ha med de norske myndighetene og sendte et brev til den norske regjeringen i London. På denne tiden var Milorg kun en beredskapsorganisasjon. Dette skulle vise å forandre seg. Svaret kom ikke fra kongen, men fra SOE (Special Operations Executive). SOE var et britisk organ som skulle hjelpe de okkuperte landene med krigføringen. Disse mente nordmennene var for lite offensive innstilt og mente at Milorg burde trenes og organiseres. Alt de måtte få våpen og å til aksjoner, sabotasjer. Milorg ble etter dette anerkjent som den fjerde forsvarsgren i Norge. SOE ville fortsatt arbeide på egenhånd, men ved årsskiftet 1942 - 43 forandret SOE mening, og SOE og Milorg begynte å samarbeide. Høsten 1944, nærmere bestemt september, fikk Milorg beskjed om å samle troppene sine i celler i skogen og starte spesialtrening. De ventet seg at Tyskland snart ville kapitulere og forventet seg da et stort slag i Norge. Det sto 350 000 tyske soldater på norsk jord, og Norge hadde en lang og viktig kystlinje. Dette hendte ikke, og det kan vi kanskje være glade for. Ingen vet hvordan utfallet ville blitt hvis det hadde kommet til kamp her i Norge og Tyskland ikke frivillig hadde overgitt seg. Det er kanskje fra dette Milorg er mest kjent: "Gutta på skauen",
Milorg står for Militær Organisasjon.
Begynnelsen av Milorg kom omtrent da Tyskland innvandret Norge i 1940. Dette var en hemmelig, illegal motstandsorganisasjon.
Stengun (maskinpistol) Brengun (maskingevær) Armèrifler  
I en direkte forlengelse av kampen mot arbeidsmobiliseringen opprettet Milorg sensommeren 1944 en rekke hemmelige militære leirer, gjerne kalt celler, hvor utvalgte Milorg-deltakere lå i permanent dekning. Disse cellene ble lagt til skogområder langt fra byer og tettsteder.
I slutten av september 1944 sendte Forsvarets Overkommando i London ute en ordre om at det innen hvert hjemmestyrkeområde skulle tas ut 30 mann som skulle gå i dekning. Der skulle de får skikkelig militær utdannelse.
Høsten 1944 var oppstarten. Tidlig på året 1945 var celle 1, 2 og 3 ferdige. Badstua ble ferdig april 1945. I dag kan man se 3 celler og badstua og et vedskjul/uthus. Vedskjul/uthuset ble satt opp høsten 2023.  
Døgnet rundt var det vaktposter ute på tre forskjellige steder: en like ved Svartskuren, den andre på Jungerkollen og den tredje var plassert slik at den hadde god utsikt over Kvenntjern. Det var god grunn til å frykte oppdagelse da det hendte at tyske speiderfly var over området. Et par ganger var også tyske soldater ikke så langt unna, men heldigvis gikk det godt.
Milorg`s hovedoppgave var å militær opplæring og våpeninstruksjon, opprettelse av slipp-plasser og mottak av våpen og utstyr fra England, cellevirksomhet, sabotasje rettet mot okkupasjonsmakten, kurervirksomhet, forsyningstjeneste, radiosamband, telefonavlytting og etteretningstjeneste.
I slutten av september 1944 sendte Forsvarets Overkommando i London ut en ordre om at det innen hvert hjemmestyrkeområdet skulle tas ut 30 mann som skulle gå i dekning. De skulle bygge provisoriske og godt kamuflerte hytter. Der skulle soldatene bo i ca 6 uker og få skikkelig militær utdannelse. Jungercellene ble bygd da Milorgjegere fra Røyken og Hurum måtte flykte og søke dekning. Etter hvert så kom det folk fra Eiker som hadde behov for å gå i dekning for Tyskerne.
På Jungercellene lå det til en hver tid rundt 30 mann fra milorggruppe 1412-2, som fikk militær trening av profesjonelle instruktører og mottok britiske flyslipp. Det var til sammen ca. 100 lokale motstandsfolk som var en del av 1412-2.
30 stk fordelt på 3 celler.
I alt kom det 7 slipp med krigsutstyr til Holtefjell. Det var ikke bestandig så lett å finne igjen alle fallskjermene i russmørket. Men av det som ble sendt fra England fikk man tak i 30 Brengun (maskingevær), 80 Stengun (maskinpistol), 278 Arme' rifler, 5 revolvere, rikelig med ammunisjon, 250 kg plastic, håndgranater, radioutstyr og litt annet krigsmateriell.
Tyske speiderfly, kalt "Storken" (Fiessler Storch).
For det meste bestod kosten av havregryn i alle varianter. Ansjos og tørrfisk ble også mye brukt. Noe særlig annet var det ikke mulig å få tak i. Derfor måtte det bli et altfor ensidig kosthold i leiren, og man kan godt forstå at kostholdet ikke hørte med til cellekarenes lyseste minne fra denne tida. Transport av matvarene ble som oftest ordnet slik at de ble kjørt med hest til Kolbergtjern, og derfra besørget karene resten av frakten. De var avhengig av folk i bygda.
Sambandet mellom celleliren og 1412-2 ble holdt i gang av kurere. Minst tre ganger i uken ble det sendt meldinger endten den ene eller den andre veien. Forbindelsen med utenverdenen ble ytterligere forbedret da leiren ble ustyrt med en Sweetheart radiomottaker, og det ble særlig lyttet på nyhetene som ble sendt fra London. Disse meldingene dannet grunnlaget for mange gjetninger blant karene om tidspunktet for det som alle så fram til: Slutten av krigen.
Den endelige demobiliseringen foregikk 15. juli 1945. Den 9. mai 1945 kunne Milorg mobilisere i underkant av 40 000 befal og mannskaper, og med alle hjelpeavdelingene som ble oppsatt i løpet av maidagene, kunne Hjemmestyrkene i løpet av de nærmeste dagene mønstre nærmere 48 000 menn og kvinner. Fra 10. mai ble Milorgs distriktsorganisasjoner underlagt Hærens distriktskommandoer. Disse var oppsatt med offiserer og stabspersonell som hadde blitt overført fra Storbritannia. Målt i antall hoder representerte denne undergrunnshæren det største styrkebidraget for frigjøringen av Norge. Den rolige og kontrollerte overgangen mellom krig og fred tillot snart en viss nedbygging av styrkene. Den endelige demobiliseringen foregikk 15. juli 1945. Til erstatning for Hjemmestyrkene og polititroppene ble det opprettet 18 lette infanteribataljoner som en overgangsordning for den norske etterkrigshæren. De nye avdelingene ble imidlertid gjerne omtalt som HS-bataljoner, fordi en rekke av Milorg-mannskapene valgte å fullføre sin militære verneplikt gjennom videre tjenestegjøring.
Totalt veide containerne 150 - 200 kilo. Det var både geværer, pistoler, håndgranater og sprengstoff. Etter at containerne var tømt ble de skjult eller senket i et tjern i nærheten.
Sten gun er en britisk luftkjølt maskinpistol med kaliber på 9 millimeter, konstruert og massefabrikkert i Storbritannia under andre verdenskrig for å møte mangelen på kortholds automatvåpen. Våpenet var så enkelt at det kunne fremstilles i alminnelige mekaniske verksteder. Ved krigens slutt fantes seks forskjellige typer, alle med samme mekanisme. Tre millioner sten guns ble brukt av de allierte styrkene under krigen, foruten at motstandsbevegelsene i flere land ble forsynt med store mengder av dem. Et motorverksted i Norge laget under krigen 900–1000 sten guns illegalt. Kilde: https://snl.no/sten_gun
Milorgs øverste organ ble kalt «Rådet» og hadde fire medlemmer. Det var flere utskiftinger ettersom medlemmer ble arrestert eller måtte rømme landet. Sommeren 1942 ble juristen Jens Chr. Hauge medlem og han ble den sentrale skikkelsen i organisasjonens ledelse og holdt det gående fram til frigjøringen.
Uttrykket Gutta på skauen stammer fra sommeren 1944, da NS-regjeringen skrev ut tre årsklasser med ungdom for å delta i arbeidstjeneste. Hjemme­fronts­ledelsen fryktet at norsk ungdom skulle bli tvunget inn i tysk krigs­tjeneste, og oppfordret via løpesedler, oppslag og radio ungdommen til å boikotte registreringen: Laquote.svgParolen er gitt. Ingen møter til registrering, selv ikke de som blir lokket med at de foreløpig skal slippe å bli innkalt til tjeneste. Snart kommer vår dag! Hvis du alt befinner deg i en tysk leir, har du ingen sjanser til å bli med på befrielsen. Vær tro mot ditt land, din konge og ditt folk. Nekt registreringen – koste hva det koste vil. For de som ikke registrerte seg hadde Milorg organisert leirer inne i skogen, fra disse leirene dro en del ungdom til Sverige, noen dro hjem, mens andre ble igjen i leirene og fikk militær opplæring. Disse «cellene» skulle være en del av Milorgs styrker som skulle settes inn i forbindelse med frigjøringen. Imidlertid lot frigjøringen vente på seg, og det kunne bli lange dager inne på skogen inntil maidagene 1945.
Jungercellene hadde ikke egen flyslippmottak . De samarbeidet med Holtefjellcellene når de mottok flyslipp som besto av våpen og utstyr fra England. Det var 4 flyslipp-plasser ved Holtefjell, ved Grøllvannet, ved Krokvannet, ved Prestevannet og ved Hoensvannet. Totalt ble det foretatt 7 slipp av våpen og utstyr: 30 bengun (maskingevær), 80 Stengun (maskinpistol) 278 Armerifler, 5 revolvere, rikelig med amunisjon, 250 kilo plastic (strengstoff), håndgranater, radioutstyr og litt annet krigsmateriell.
Norske kvinner var mer delaktig under andre verdenskrig enn det som tidligere har vært kjent. Kvinnenes stilling under krigen har ofte vært undervurdert eller tatt som en selvfølge. De fleste av dem fortsatte jo bare med sine daglige gjøremål. Men det var mange som bidro på flere fronter. Kvinnene bidro med proviant, sydde klær og effekter av fallskjermduker. Enkelte var også kurerer/samband. Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Mer om dette: se her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kvinnene_i_motstandsbevegelsen

Mot slutten av krigen var opptil 5000 kvinner med i Milorg i Norge.



Fire kvinnelige kurerer som var aktive i Milorg i Vestfossen: Rakel Fosen, Dagny Besseberg (f.Thorkildsen), Mosse Sommerud (f.Jacobsen) og Gerd Weman (f.Asmyhr). Eier av bildet er Mosse Sommerud, og bildet er registrert av Arne Thorkildsen i 1990. "Eiker Arkiv, Øvre Eiker Bibliotek - 1945 - Opphavsperson: Sofie Fosen"
Varen er lagt i handlekurven.
0 items - kr 0,00